H:Den franske koloniseringen

Den franske koloniseringen

Tidlig på 1900-tallet invaderte franskmennene områdene i sentral-Sahara for å skaffe seg kolonier. Tuaregene gjorde stor motstand. De prøvde så godt de kunne å forsvare seg mot hærene, men deres enkle sverd gjorde liten nytte mot det moderne utstyret til franskmennene. Etter utallige blodige massakre måtte de gi tapt. Folket ble nødt til å undertegne avtaler i Mali (1905) og i Niger (1917). Men i Ahaggar-regionen møtte franskmennene et sterkere forsvar. Stammegruppen Kel Ahaggar kjempet mange kamper med deres amenokal (leder) Moussa ag Amastan i spissen. Men til slutt ble også dette området, Ahaggar, underlagt Frankrike. Før koloniseringen hadde folket vært inndelt i fire stammegrupper som alle ble ledet av en amenokal og en gruppe stammeledere. Dette ble annerledes organisert og delvis avskaffet av franskmennene. Etter at de afrikanske landene løsrev seg fra Frankrike på 1960-tallet, ble tuaregenes territorium delt inn i kunstige moderne stater: Niger, Mali, Algerie, Libya og Burkina Faso. Det er blitt lagt et press på mange tuareger om at de må bestemme seg for hvilken stat de tilhører. Dette er imidlertid veldig vanskelig for mange, ettersom deres opprinnelige ”land” nå strekker seg på tvers av flere stater.